Hopp til innholdet

Fag › Matematikk R1

Formelark for matte R1

Formlene og reglene du bruker mest i R1, samlet på ett ark. Derivasjonsreglene må du kunne utenat til del 1.

Formelarket er laget av Sophus ut fra kursplanen. Bruk det når du øver. Om du kan ha det med på del 2, avgjøres av reglene for egne notater og trykte hjelpemidler, så sjekk hjelpemidlene fra 2027. Mange lærer mer av å skrive sitt eget ark, med dette som utgangspunkt.

Potenser og logaritmer

Gange potenseram · an = am + n
samme grunntall
Dele potenseraman = am − n
samme grunntall
Potens av en potens(am)n = am · n
Potens av et produkt(a · b)n = an · bn
Null og negativ eksponenta0 = 1 og a−n = 1an
a ≠ 0
Brøk som eksponentamn = n√(am)
Hva en logaritme erlg x = y betyr 10y = x, og ln x = y betyr ey = x
x > 0
Produktlg(a · b) = lg a + lg b
gjelder også ln
Brøklg(ab) = lg a − lg b
gjelder også ln
Potenslg(ax) = x · lg a
gjelder også ln
Motsatte operasjoner10lg x = x, lg 10x = x, eln x = x, ln ex = x
x i eksponentenax = b gir x = lg blg a
ex = b gir x = ln b

Grenseverdier og kontinuitet

Grenseverdi med 00faktoriser og forkort, og sett inn verdien etterpå
Når x går mot uendeligdel teller og nevner på den høyeste potensen av x
Kontinuitet i x = alimx→a f(x) = f(a)
grenseverdien fra begge sider må være lik funksjonsverdien

Derivasjon

Gjennomsnittlig vekstfartf(b) − f(a)b − a
stigningstallet til linja gjennom to punkter på grafen
Definisjonen av den derivertef′(x) = limh→0 f(x + h) − f(x)h
momentan vekstfart
Konstant(k)′ = 0
Potens(xn)′ = n · xn − 1
(x³)′ = 3x²
Konstant ganger funksjon(k · f(x))′ = k · f′(x)
Sum(f(x) + g(x))′ = f′(x) + g′(x)
Tangent i x = ay − f(a) = f′(a) · (x − a)
Numerisk derivasjonf′(x) ≈ f(x + h) − f(x)h
med en liten h, for eksempel 0,001

Flere derivasjonsregler

Røtter og negative eksponenter(√x)′ = 12√x og (1x)′ = −1x2
skriv om til potenser først
Eksponentialfunksjon(ex)′ = ex og (ax)′ = ax · ln a
Logaritme(ln x)′ = 1x
x > 0
Kjerneregelen(g(u))′ = g′(u) · u′
(e2x)′ = e2x · 2
Produktregelen(u · v)′ = u′ · v + u · v′
Brøkregelen(uv)′ = u′ · v − u · v′v2

Funksjonsdrøfting

Voksende og avtakendef′(x) > 0: f vokser. f′(x) < 0: f avtar
bruk fortegnslinje for f′
Topp- og bunnpunktf′(x) = 0 og f′ skifter fortegn
+ til −: toppunkt. − til +: bunnpunkt
Den andrederivertef″(x) > 0: grafen vender den hule siden opp. f″(x) < 0: ned
vendepunkt der f″ skifter fortegn
Vertikal asymptotex = a der nevneren er 0 og telleren ikke er 0
Horisontal asymptotey = limx→±∞ f(x)
hvis grenseverdien finnes

Vekstmodeller

Eksponentiell vekstN(t) = N0 · ekt
k > 0 gir vekst, k < 0 gir nedgang
Logistisk vekstN(t) = K1 + a · e−bt
K er bæreevnen: grafen nærmer seg y = K

Vektorer

Vektor mellom to punkterAB = [x2 − x1, y2 − y1]
slutt minus start
Lengde|[x, y]| = √(x2 + y2)
Regning[x1, y1] + [x2, y2] = [x1 + x2, y1 + y2] og t · [x, y] = [t · x, t · y]
Skalarproduktu · v = x1 · x2 + y1 · y2 = |u| · |v| · cos α
α er vinkelen mellom vektorene
Vinkelrette vektoreru · v = 0
Parallelle vektoreru = t · v for et tall t

Parameterframstilling

Linjex = x0 + a · t og y = y0 + b · t
gjennom (x0, y0) med retningsvektor [a, b]
Fartv(t) = r′(t) = [x′(t), y′(t)] og banefarten er |v(t)|
Akselerasjona(t) = v′(t) = r″(t)

Omvendte funksjoner

Omvendt funksjony = f(x) gir x = f−1(y)
finnes når f er strengt voksende eller strengt avtakende
Grafenegrafen til f−1 er speilet om linja y = x
ex og ln xeln x = x og ln(ex) = x

Sophus · sophus.no · Matematikk R1 · formelark per 21. oktober 2026. Ser du en feil? Si fra på kontakt@sophus.no.