Begreper i matte 2P

Et lån med likt terminbeløp hver gang. Først går mest til renter, så mer og mer til avdrag.

Leksjon: 3.3 Serielån og annuitetslån

Hvor stor en flate er, målt i for eksempel m².

Leksjon: 7.5 Areal og volum i praktisk arbeid

Når lengdene ganges med k, ganges arealet med k².

Leksjon: 7.3 Areal og volum ved forstørring

Den delen av en betaling som gjør gjelden mindre.

Leksjon: 3.3 Serielån og annuitetslån

Hvor langt én verdi er fra gjennomsnittet, altså verdien minus gjennomsnittet.

Leksjon: 5.5 Standardavvik

Året en indeks sammenlignes med. I basisåret er indeksen 100.

Leksjon: 2.1 Prisindeks

Et diagram som viser minste verdi, kvartilene, medianen og største verdi.

Leksjon: 5.4 Variasjonsbredde og kvartilbredde

Lønnen før skatt og andre trekk er tatt bort.

Leksjon: 2.4 Brutto- og nettolønn

En plan for inntekter og utgifter framover.

Leksjon: 3.1 Budsjett og regnskap

Et verktøy i blant annet GeoGebra som regner med bokstaver og løser likninger. Fra våren 2027 kan det ikke brukes på eksamen i 2P.

Leksjon: 4.5 Likninger med digitale verktøy

Flere celler i et regneark, skrevet for eksempel B2:B20.

Leksjon: 6.3 Analysere datasett i regneark

Den første delen av eksamen, uten hjelpemidler.

Leksjon: 8.1 Slik er eksamen i 2P

Den andre delen av eksamen. Fra våren 2027 har du en enkel vitenskapelig kalkulator, egne notater på papir og trykte hjelpemidler, men ingen datamaskin.

Leksjon: 8.1 Slik er eksamen i 2P

Den årlige renten med gebyrer og hvor ofte renten regnes, tatt med. Bruk den når du sammenligner lån.

Leksjon: 3.4 Kredittkort og forbrukslån

En modell der størrelsen endrer seg med samme prosent per periode: f(x) = a · bˣ, der b er vekstfaktoren.

Leksjoner: 1.5 Eksponentielle modeller 1.6 Lineær eller eksponentiell modell?

En verdi som er mye større eller mindre enn de andre. Den kan trekke gjennomsnittet mye.

Leksjon: 5.6 Velge sentralmål og spredningsmål

Utgifter som er like hver måned, for eksempel husleie og mobilabonnement.

Leksjon: 3.1 Budsjett og regnskap

Et lån uten sikkerhet, for eksempel til ferie eller elektronikk. Renten er som regel høy.

Leksjon: 3.4 Kredittkort og forbrukslån

En sammenligning ved deling, for eksempel forholdet mellom to sider i formlike figurer.

Leksjon: 7.1 Formlike figurer

En likhet som viser sammenhengen mellom størrelser, for eksempel A = l · b.

Leksjon: 4.2 Formler

To figurer er formlike når de har samme form og like vinkler, så den ene er en forstørring av den andre.

Leksjon: 7.1 Formlike figurer

En kopi som er større enn originalen. Lengdene ganges med samme tall.

Leksjon: 7.3 Areal og volum ved forstørring

Hvor mange ganger en verdi forekommer.

Leksjon: 5.2 Frekvenstabeller

I et regneark er en funksjon en ferdig formel, for eksempel GJENNOMSNITT eller MEDIAN.

Leksjon: 6.3 Analysere datasett i regneark

Et fast beløp du betaler for en tjeneste, for eksempel et etableringsgebyr eller et termingebyr på et lån.

Leksjon: 3.5 Vurdere lån og valg

Summen av alle verdiene delt på antall verdier.

Leksjon: 5.1 Gjennomsnitt, median og typetall

Å løse en likning ved å tegne grafer og lese av skjæringspunktet.

Leksjon: 4.5 Likninger med digitale verktøy

Et diagram for grupperte data der søylene står inntil hverandre, og arealet av søylene viser frekvensen.

Leksjoner: 6.1 Velge riktig diagram 6.2 Histogram og kumulativ frekvens

Det du har lov til å bruke på eksamen. Det er ulikt for del 1 og del 2.

Leksjon: 8.1 Slik er eksamen i 2P

Den lengste siden i en rettvinklet trekant, overfor den rette vinkelen.

Leksjon: 7.4 Pytagoras og egenskaper ved figurer

Når en regning ikke er betalt i tide, kan kravet sendes til inkasso. Da kommer det ekstra gebyrer og renter.

Leksjon: 3.5 Vurdere lån og valg

Du løser den ene likningen for én ukjent og setter uttrykket inn i den andre likningen.

Leksjon: 4.3 Likningssystemer

Alle tallene mellom to grenser, for eksempel alle x mellom 2 og 5.

Leksjon: 4.4 Ulikheter

En forminsket tegning av et område. Målestokken sier hvor mye det er forminsket.

Leksjon: 7.2 Målestokk

En av de to sidene som danner den rette vinkelen i en rettvinklet trekant.

Leksjon: 7.4 Pytagoras og egenskaper ved figurer

Hvor tallene eller opplysningene kommer fra. Sjekk alltid kilden før du stoler på statistikk.

Leksjon: 6.5 Statistikk i media

Hvor mye du kan kjøpe for pengene dine. Når prisene stiger mer enn lønnen, synker kjøpekraften.

Leksjoner: 2.2 Kroneverdi 2.3 Nominell lønn og reallønn

Et intervall som verdiene deles inn i når det er mange ulike verdier, for eksempel 10–20 minutter.

Leksjon: 5.3 Grupperte data

Hvor bred en klasse er, altså øvre grense minus nedre grense.

Leksjon: 5.3 Grupperte data

Midten av en klasse. For klassen 10–20 er klassemidtpunktet 15.

Leksjon: 5.3 Grupperte data

Et tall fra Statistisk sentralbyrå som viser hvordan prisene på varer og tjenester endrer seg over tid. Den er 100 i basisåret.

Leksjon: 2.1 Prisindeks

Forkortelse for konsumprisindeksen.

Leksjon: 2.1 Prisindeks

Et betalingskort der du handler for lånte penger. Betaler du ikke hele regningen i tide, blir renten høy.

Leksjon: 3.4 Kredittkort og forbrukslån

Hvor mye én krone er verdt sammenlignet med basisåret. Kroneverdien er 100 delt på prisindeksen.

Leksjon: 2.2 Kroneverdi

Frekvensene lagt sammen fortløpende, så du ser hvor mange som har en verdi opp til og med hver verdi.

Leksjoner: 5.2 Frekvenstabeller 6.2 Histogram og kumulativ frekvens

Verdiene som deler et sortert datasett i fire like store deler. Første kvartil har en fjerdedel av verdiene under seg.

Leksjon: 5.4 Variasjonsbredde og kvartilbredde

Tredje kvartil minus første kvartil. Den viser spredningen i den midterste halvdelen av dataene.

Leksjon: 5.4 Variasjonsbredde og kvartilbredde

To uttrykk med likhetstegn mellom, der minst én verdi er ukjent. Å løse likningen er å finne den ukjente.

Leksjon: 4.1 Likninger

To likninger med to ukjente, som skal være sanne samtidig.

Leksjon: 4.3 Likningssystemer

En modell der størrelsen endrer seg med like mye per periode. Grafen er en rett linje.

Leksjon: 1.6 Lineær eller eksponentiell modell?

Et diagram med punkter forbundet med linjer, som viser hvordan noe endrer seg over tid.

Leksjon: 6.1 Velge riktig diagram

En del av et program som gjentas, for eksempel én gang for hvert år.

Leksjon: 1.7 Vekst år for år og Python

Verdien i midten når alle verdiene er sortert etter størrelse. Er det to i midten, tar du gjennomsnittet av dem.

Leksjon: 5.1 Gjennomsnitt, median og typetall

Forholdet mellom lengden på et kart eller en tegning og lengden i virkeligheten, for eksempel 1 : 50.

Leksjon: 7.2 Målestokk

At en verdi blir mindre. Ved en nedgang på p % er vekstfaktoren 1 − p delt på 100.

Leksjon: 1.2 Vekstfaktor

Lønnen du får utbetalt, etter skatt og andre trekk.

Leksjon: 2.4 Brutto- og nettolønn

Lønnen i kroner slik den står på lønnsslippen, uten at det er tatt hensyn til prisstigningen.

Leksjon: 2.3 Nominell lønn og reallønn

Renten per år som oppgis for lånet, uten gebyrer og uten at renten regnes flere ganger i året.

Leksjon: 3.4 Kredittkort og forbrukslån

Verdien før endringen. Du finner den ved å dele den nye verdien på vekstfaktoren.

Leksjon: 1.3 Finne den opprinnelige verdien

Arbeid utover vanlig arbeidstid. Overtid gir et tillegg, ofte minst 40 % av timelønnen.

Leksjon: 2.4 Brutto- og nettolønn

Å skrive instruksjoner som en datamaskin følger, for eksempel i Python.

Leksjon: 1.7 Vekst år for år og Python

Hundredeler. 12 % betyr 12 av 100, altså 0,12.

Leksjon: 1.1 Prosent og prosentpoeng

Hvor mange prosent en del er av helheten. Du deler delen på helheten og ganger med 100.

Leksjon: 1.1 Prosent og prosentpoeng

Forskjellen mellom to prosenter. Går andelen fra 20 % til 25 %, har den økt med 5 prosentpoeng, men med 25 prosent.

Leksjon: 1.1 Prosent og prosentpoeng

Å sette løsningen inn i likningen for å sjekke at venstre og høyre side blir like.

Leksjon: 4.1 Likninger

Pytagoras' setning: i en rettvinklet trekant er a² + b² = c², der c er hypotenusen.

Leksjon: 7.4 Pytagoras og egenskaper ved figurer

Lønnen regnet om til faste priser, så du kan sammenligne hva den er verdt i ulike år.

Leksjon: 2.3 Nominell lønn og reallønn

Et program med celler i rader og kolonner, der du kan regne med formler, for eksempel Excel.

Leksjon: 6.3 Analysere datasett i regneark

En oversikt over de inntektene og utgiftene du faktisk har hatt.

Leksjon: 3.1 Budsjett og regnskap

Å finne den funksjonen som passer best til en samling datapunkter.

Leksjoner: 1.6 Lineær eller eksponentiell modell? 6.4 Sammenheng mellom to variabler

Frekvensen delt på det totale antallet, ofte skrevet i prosent.

Leksjon: 5.2 Frekvenstabeller

Prisen for å låne penger, eller det du får for å spare, oppgitt i prosent per år.

Leksjon: 3.2 Sparing og renters rente

At renten du har fått, også gir rente senere. Da vokser beløpet med samme vekstfaktor hvert år.

Leksjoner: 1.4 Gjentatt prosentvis endring 3.2 Sparing og renters rente

Vekstfaktoren for flere endringer etter hverandre. Du ganger vekstfaktorene sammen.

Leksjon: 1.4 Gjentatt prosentvis endring

Sidene som ligger på samme sted i to formlike figurer. Forholdet mellom dem er det samme for alle sidene.

Leksjon: 7.1 Formlike figurer

At to størrelser endrer seg sammen, for eksempel at den ene øker når den andre øker.

Leksjon: 6.4 Sammenheng mellom to variabler

Et sirkeldiagram der hver sektor viser hvor stor andel en kategori er av helheten.

Leksjon: 6.1 Velge riktig diagram

Et tall som beskriver midten av et datasett: gjennomsnitt, median eller typetall.

Leksjon: 5.1 Gjennomsnitt, median og typetall

Et lån med like store avdrag hver gang. Terminbeløpet blir mindre etter hvert som rentene går ned.

Leksjon: 3.3 Serielån og annuitetslån

Skatten arbeidsgiveren trekker fra lønnen før den betales ut, etter skattekortet ditt.

Leksjon: 2.4 Brutto- og nettolønn

Punktet der to grafer møtes. Løsningen av et likningssystem er skjæringspunktet mellom to linjer.

Leksjon: 4.3 Likningssystemer

Hvor mye et beløp har vokst til etter en tid, for eksempel etter flere år med renter.

Leksjon: 3.2 Sparing og renters rente

Å skrive om en formel så en annen størrelse står alene, for eksempel fra A = l · b til l = A delt på b.

Leksjon: 4.2 Formler

Et diagram der hvert datapunkt er et punkt med to verdier, så du kan se om de henger sammen.

Leksjon: 6.4 Sammenheng mellom to variabler

Et mål på hvor mye verdiene i gjennomsnitt avviker fra gjennomsnittet. Stort standardavvik betyr stor spredning.

Leksjon: 5.5 Standardavvik

Verdien ved x = 0, altså a i f(x) = a · bˣ.

Leksjon: 1.5 Eksponentielle modeller

Materiale som går tapt når du jobber, for eksempel kapp av fliser. Du kjøper derfor litt mer enn du regner ut.

Leksjon: 7.5 Areal og volum i praktisk arbeid

Et diagram med søyler, der høyden viser hvor mange eller hvor mye i hver kategori.

Leksjon: 6.1 Velge riktig diagram

En oversikt i rader og kolonner. Med vekst kan en tabell vise verdien år for år.

Leksjon: 1.7 Vekst år for år og Python

En arbeidstegning eller skisse i målestokk, for eksempel av et rom.

Leksjon: 7.2 Målestokk

Det du betaler hver gang: avdrag pluss renter og eventuelle gebyrer.

Leksjon: 3.3 Serielån og annuitetslån

Alt du betaler for et lån til sammen, utover det du lånte: renter og gebyrer.

Leksjon: 3.5 Vurdere lån og valg

Den verdien som forekommer flest ganger.

Leksjon: 5.1 Gjennomsnitt, median og typetall

Verdien du skal finne når du løser en likning, ofte kalt x.

Leksjon: 4.1 Likninger

En sammenligning med <, >, ≤ eller ≥, for eksempel 50x + 200 < 1 000.

Leksjon: 4.4 Ulikheter

En verdi som skiller seg tydelig ut fra resten av datasettet, for eksempel på grunn av en målefeil.

Leksjon: 5.6 Velge sentralmål og spredningsmål

De personene eller tingene som er med i en undersøkelse. Utvalget bør ligne på hele gruppen du vil si noe om.

Leksjon: 6.5 Statistikk i media

Utgifter som endrer seg fra måned til måned, for eksempel mat og klær.

Leksjon: 3.1 Budsjett og regnskap

Gjennomsnittet av de kvadrerte avvikene fra gjennomsnittet. Standardavviket er kvadratroten av variansen.

Leksjon: 5.5 Standardavvik

Den største verdien minus den minste verdien.

Leksjon: 5.4 Variasjonsbredde og kvartilbredde

Tallet du ganger med for å få den nye verdien etter en prosentvis endring. 8 % økning gir 1,08, og 8 % nedgang gir 0,92.

Leksjoner: 1.2 Vekstfaktor 1.3 Finne den opprinnelige verdien 1.5 Eksponentielle modeller

Et diagram som gir et feil inntrykk, for eksempel fordi aksen ikke starter på null.

Leksjon: 6.5 Statistikk i media

Hvor mye plass noe tar, målt i for eksempel m³ eller liter.

Leksjon: 7.5 Areal og volum i praktisk arbeid

Når lengdene ganges med k, ganges volumet med k³.

Leksjon: 7.3 Areal og volum ved forstørring

At en verdi blir større. Ved en økning på p % er vekstfaktoren 1 + p delt på 100.

Leksjon: 1.2 Vekstfaktor

At den ene størrelsen faktisk fører til endringen i den andre. Samvariasjon betyr ikke alltid årsakssammenheng.

Leksjon: 6.4 Sammenheng mellom to variabler