Begreper i matte 1P

Hvor stor del noe er av helheten, skrevet som brøk, desimaltall eller prosent. Andelen er delen delt på helheten.

Leksjon: 2.2 Hvor mange prosent?

En funksjon der x² er det høyeste leddet, for eksempel f(x) = −x² + 4x. Grafen er en bue som kalles parabel.

Leksjon: 7.5 Andre modeller: andregradsfunksjoner

Et lån der du betaler like mye hver gang (samme terminbeløp). I starten går mest til renter, og etter hvert mer til avdrag.

Leksjon: 3.5 Lån: serielån og annuitetslån

Hvor stor en flate er, målt i kvadratiske enheter som m² og cm².

Leksjon: 5.1 Omgjøring av enheter

Den delen av en betaling på et lån som gjør gjelden mindre.

Leksjon: 3.5 Lån: serielån og annuitetslån

Å finne verdier ved å se på en graf eller en tabell.

Leksjon: 7.3 Lese og tolke grafer

Å gjøre et tall enklere ved å fjerne siffer, for eksempel 3,47 til 3,5. Er neste siffer 5 eller mer, runder du opp.

Leksjon: 1.6 Overslag og avrunding

Et utsagn som er sant eller usant, for eksempel x < 100. Programmet bruker det til å velge hva det skal gjøre.

Leksjon: 8.3 Endre et program

Forholdet mellom delene i en blanding, for eksempel 1 : 4 saft og vann.

Leksjon: 4.1 Forhold og blandingsforhold

Beløpet før noe er trukket fra, for eksempel lønnen før skatt.

Leksjon: 3.1 Lønn og overtid

Lønnen før skatt og andre trekk er tatt bort.

Leksjon: 3.2 Skatt og nettolønn

En del av en helhet skrevet som brøk, for eksempel 3 delt på 4 av en pizza.

Leksjon: 1.2 Brøk og desimaltall

En plan for inntekter og utgifter framover, for eksempel for en måned.

Leksjon: 3.3 Budsjett og regnskap

Det laveste punktet på en graf, der grafen slutter å synke og begynner å stige.

Leksjon: 7.3 Lese og tolke grafer

Målinger eller tall fra virkeligheten, ofte satt opp i en tabell og tegnet som punkter.

Leksjon: 7.6 Regresjon

Alle x-verdiene en funksjon gjelder for, ofte skrevet som et intervall.

Leksjon: 7.7 Når gjelder modellen?

Den biten av helheten du ser på, for eksempel de 12 elevene i klassen som sykler.

Leksjon: 2.2 Hvor mange prosent?

Den første delen av eksamen, uten hjelpemidler. Du har bare skrivesaker og enkle tegnesaker som linjal.

Leksjon: 9.1 Slik er eksamen i 1P

Den andre delen av eksamen. Fra våren 2027 har du en enkel kalkulator, egne notater på papir og trykte hjelpemidler, men ingen datamaskin.

Leksjon: 9.1 Slik er eksamen i 1P

Et tall med siffer etter kommaet, for eksempel 2,75. Sifrene etter kommaet er tideler, hundredeler og så videre.

Leksjon: 1.2 Brøk og desimaltall

Hvor mye energi noe bruker eller lager per tidsenhet, målt i watt (W).

Leksjon: 5.3 Sammensatte måleenheter

Den årlige renten når gebyrer og hvor ofte renten legges til, er tatt med. Den viser hva lånet egentlig koster.

Leksjon: 3.6 Forbrukslån og kredittkort

Det lille tallet oppe til høyre i en potens, som sier hvor mange ganger grunntallet skal ganges med seg selv. I 2³ er eksponenten 3.

Leksjon: 1.3 Potenser

Vekst der verdien ganges med samme vekstfaktor for hver periode. Den vokser fortere og fortere.

Leksjon: 7.4 Eksponentielle funksjoner

Det som trengs for å gjøre et arbeid, for eksempel å varme opp vann. Strøm måles i kilowattimer (kWh).

Leksjon: 5.3 Sammensatte måleenheter

Det et tall er målt i, for eksempel meter, kroner eller sekunder. Svaret skal alltid ha riktig enhet.

Leksjon: 5.5 Riktig enhet og rimelige svar

Prisen for én enhet, for eksempel kroner per kilo eller per liter. Den gjør det lett å sammenligne priser.

Leksjoner: 3.7 Priser, merverdiavgift og valuta 4.2 Proporsjonale størrelser 5.3 Sammensatte måleenheter 6.4 Formler fra hverdag og arbeidsliv

Hvor langt noe beveger seg per tidsenhet. Du finner farten ved å dele veien på tiden.

Leksjon: 5.2 Fart, vei og tid

En kostnad som er den samme uansett hvor mye du bruker eller lager, for eksempel en fast månedspris.

Leksjon: 6.1 Variable størrelser og uttrykk

Et beløp som er det samme hver gang, for eksempel et fast gebyr eller en fast avgift i en formel.

Leksjon: 6.4 Formler fra hverdag og arbeidsliv

Penger du får når du har ferie, i stedet for vanlig lønn. De regnes som en prosent av det du tjente året før, etter loven minst 10,2 %.

Leksjon: 3.1 Lønn og overtid

Tall som kan vises som et mønster av prikker eller ruter, for eksempel kvadrattall og trekanttall.

Leksjon: 6.5 Mønstre og generalisering

En løkke i Python som går gjennom en serie verdier, for eksempel for i in range(5).

Leksjon: 8.2 Løkker: gjenta en utregning

Et lån uten sikkerhet, for eksempel til å kjøpe ting. Renten er som regel mye høyere enn på et boliglån.

Leksjon: 3.6 Forbrukslån og kredittkort

En sammenligning av to størrelser ved deling, ofte skrevet med kolon. Forholdet 2 : 3 betyr 2 deler av det ene for hver 3 deler av det andre.

Leksjon: 4.1 Forhold og blandingsforhold

Tallet du får når du deler den ene størrelsen på den andre. Er forholdstallet likt i hele tabellen, er størrelsene proporsjonale.

Leksjon: 4.4 Proporsjonalitet i tabeller og grafer

En regel skrevet med bokstaver og et likhetstegn, som viser hvordan du regner ut noe, for eksempel A = g · h.

Leksjon: 6.2 Bruke formler

En tegning som er mindre enn virkeligheten, som et kart. Målestokken er da for eksempel 1 : 100.

Leksjon: 4.5 Målestokk

En tegning som er større enn virkeligheten, for eksempel av et insekt. Målestokken er da for eksempel 5 : 1.

Leksjon: 4.5 Målestokk

Et skattekort som gjør at du ikke betaler skatt så lenge inntekten er under en viss grense. Mange ungdommer med deltidsjobb har frikort.

Leksjon: 3.2 Skatt og nettolønn

En regel som gir nøyaktig én verdi ut for hver verdi du setter inn. Ofte skrevet f(x).

Leksjon: 7.1 Hva er en funksjon?

Verdien funksjonen gir når du setter inn en bestemt x. f(2) er funksjonsverdien når x = 2.

Leksjon: 7.1 Hva er en funksjon?

Hvordan du skriver ned utregningen, så sensor kan se hvordan du har tenkt. God føring gir poeng.

Leksjoner: 7.8 Funksjoner i GeoGebra 9.3 Del 2 for hånd: graf, skjæring og kalkulator

Gram per kubikkcentimeter, en enhet for tetthet. Vann har tetthet omtrent 1 g/cm³.

Leksjon: 5.4 Tetthet og konsentrasjon

Å finne en regel eller formel som gjelder for alle tilfellene, ikke bare dem du har sjekket.

Leksjon: 6.5 Mønstre og generalisering

Et dataprogram for matematikk som tegner grafer og regner ut. Fra våren 2027 brukes det ikke på eksamen i 1P.

Leksjon: 7.8 Funksjoner i GeoGebra

Sifrene i et tall som sier noe om nøyaktigheten. Nuller foran teller ikke, så 0,0350 har tre gjeldende siffer.

Leksjon: 1.6 Overslag og avrunding

Hvor mye en størrelse endrer seg i gjennomsnitt per enhet, for eksempel per år. Du deler endringen i y på endringen i x.

Leksjon: 7.3 Lese og tolke grafer

Tallet som ganges med seg selv i en potens. I 2³ er grunntallet 2.

Leksjon: 1.3 Potenser

Hvor langt en modell gir fornuftige svar. Utenfor dette området kan modellen gi svar som ikke stemmer.

Leksjon: 7.7 Når gjelder modellen?

Alt til sammen, det du regner prosenten av. Helheten er alltid 100 %.

Leksjon: 2.2 Hvor mange prosent?

Det du har lov til å bruke på eksamen, for eksempel kalkulator og notater. Det er ulikt for del 1 og del 2.

Leksjon: 9.1 Slik er eksamen i 1P

Å regne i hodet eller med enkle notater, uten kalkulator.

Leksjon: 9.2 Del 1 uten hjelpemidler

Én av hundre like deler av en helhet, altså 0,01 eller 1 %.

Leksjon: 2.1 Prosent av et tall

Tallene og opplysningene i en oppgavetekst. I lange oppgaver må du plukke ut det du trenger.

Leksjon: 9.4 Lange tekstoppgaver

Penger du setter inn på en konto.

Leksjon: 3.4 Sparing og renter

Penger du får, for eksempel lønn eller stipend.

Leksjon: 3.3 Budsjett og regnskap

Et omtrentlig anslag på hvilken karakter du ligger an til, ut fra poengene på prøvene du har tatt.

Leksjoner: 9.5 Prøveeksamen 1 9.6 Prøveeksamen 2

En enhet for energi, skrevet kWh. Det er energien en ovn på 1 000 watt bruker på én time.

Leksjon: 5.3 Sammensatte måleenheter

Kilometer i timen, en enhet for fart. 36 km/h er det samme som 10 m/s.

Leksjon: 5.2 Fart, vei og tid

Hvor mye av et stoff det er i en viss mengde av en blanding, for eksempel gram sukker per liter.

Leksjon: 5.4 Tetthet og konsentrasjon

Tallet b i f(x) = ax + b. Det er der grafen skjærer y-aksen.

Leksjon: 7.2 Lineære funksjoner

To tallinjer som står vinkelrett på hverandre, x-aksen og y-aksen. Et punkt skrives (x, y).

Leksjon: 7.1 Hva er en funksjon?

Et betalingskort der du handler for lånte penger. Betaler du ikke hele regningen i tide, må du betale høy rente.

Leksjon: 3.6 Forbrukslån og kredittkort

Arealet av et kvadrat som er 1 m på hver side, skrevet m².

Leksjon: 5.1 Omgjøring av enheter

Kvadratroten av et tall er det positive tallet som ganget med seg selv gir tallet. √25 = 5, fordi 5 · 5 = 25.

Leksjon: 1.5 Kvadratrot og rotuttrykk

Et tall du får når du ganger et helt tall med seg selv, for eksempel 1, 4, 9, 16 og 25.

Leksjon: 1.5 Kvadratrot og rotuttrykk

To uttrykk med et likhetstegn mellom, der minst én verdi er ukjent. Å løse likningen er å finne den ukjente.

Leksjon: 6.3 Likninger og å snu formler

En funksjon som har en rett linje som graf. Den kan skrives f(x) = ax + b.

Leksjon: 7.2 Lineære funksjoner

En enhet for volum. 1 liter er det samme som 1 dm³ eller 1 000 cm³.

Leksjon: 5.1 Omgjøring av enheter

En del av et program som gjentas flere ganger, for eksempel for å regne ut verdien år for år.

Leksjon: 8.2 Løkker: gjenta en utregning

Meter per sekund, en enhet for fart. Du ganger med 3,6 for å gjøre om til km/h.

Leksjon: 5.2 Fart, vei og tid

En avgift (mva) som legges på prisen på de fleste varer og tjenester. Den vanlige satsen i Norge er 25 %.

Leksjon: 3.7 Priser, merverdiavgift og valuta

En funksjon eller formel som beskriver noe fra virkeligheten, omtrent, så du kan regne med det.

Leksjon: 7.6 Regresjon

Noe som gjentar seg eller vokser på samme måte fra ett steg til det neste, for eksempel i en rekke med figurer.

Leksjon: 6.5 Mønstre og generalisering

Forholdet mellom lengden på et kart eller en tegning og lengden i virkeligheten. 1 : 50 000 betyr at 1 cm på kartet er 50 000 cm i virkeligheten.

Leksjon: 4.5 Målestokk

Karakteren du ønsker å få på eksamen, som planen din bygger på.

Leksjoner: 9.5 Prøveeksamen 1 9.6 Prøveeksamen 2

At en verdi blir mindre. En nedgang på 20 % betyr at verdien blir 80 % av det den var.

Leksjon: 2.3 Prosentvis endring

Tall som er mindre enn null, skrevet med minus foran, for eksempel −5. Du møter dem i temperaturer under null og i gjeld.

Leksjon: 1.1 Regnerekkefølge og negative tall

Lønnen du faktisk får utbetalt, etter at skatt og andre trekk er tatt bort.

Leksjon: 3.2 Skatt og nettolønn

Tallet under brøkstreken, som sier hvor mange like deler det hele er delt i.

Leksjon: 1.2 Brøk og desimaltall

Renten per år som banken oppgir, uten gebyrer og uten at renten regnes flere ganger i året.

Leksjon: 3.6 Forbrukslån og kredittkort

En x-verdi der funksjonen er null, altså der grafen krysser x-aksen.

Leksjon: 7.5 Andre modeller: andregradsfunksjoner

To størrelser er omvendt proporsjonale når produktet av dem er det samme. Dobler du den ene, halveres den andre.

Leksjon: 4.3 Omvendt proporsjonale størrelser

Verdien før endringen. Du finner den ved å dele den nye verdien på vekstfaktoren.

Leksjon: 2.5 Finne verdien før endringen

Punktet (0, 0) der aksene i et koordinatsystem krysser hverandre.

Leksjon: 4.4 Proporsjonalitet i tabeller og grafer

Det som er igjen når inntektene er større enn utgiftene. Er utgiftene størst, har du underskudd.

Leksjon: 3.3 Budsjett og regnskap

En rask og omtrentlig utregning med runde tall, for å se omtrent hva svaret blir.

Leksjoner: 1.6 Overslag og avrunding 9.2 Del 1 uten hjelpemidler

Arbeid utover vanlig arbeidstid. Overtid gir et tillegg, ofte minst 40 % av timelønnen.

Leksjon: 3.1 Lønn og overtid

Tegnene ( og ) rundt en del av et regnestykke. Det som står inni parentesen, regner du ut først.

Leksjon: 1.1 Regnerekkefølge og negative tall

Det du får for hver oppgave på eksamen eller en prøve. Summen av poengene gir karakteren.

Leksjoner: 9.5 Prøveeksamen 1 9.6 Prøveeksamen 2

En kort måte å skrive ganging med samme tall på: 2³ betyr 2 · 2 · 2.

Leksjon: 1.3 Potenser

Knappen på kalkulatoren for potenser, ofte merket xʸ eller ^.

Leksjon: 9.3 Del 2 for hånd: graf, skjæring og kalkulator

En forutsetning som en modell eller et regnestykke bygger på, for eksempel at prisen øker like mye hvert år.

Leksjon: 7.7 Når gjelder modellen?

En kommando i Python som skriver ut tekst eller verdier på skjermen.

Leksjon: 8.1 Les et Python-program

En liste med instruksjoner som en datamaskin følger, linje for linje.

Leksjon: 8.1 Les et Python-program

Tusendeler, skrevet ‰. 5 ‰ betyr 5 av 1 000, altså 0,005.

Leksjon: 2.7 Promille

To størrelser er proporsjonale når forholdet mellom dem er det samme hele tiden. Dobler du den ene, dobles den andre.

Leksjon: 4.2 Proporsjonale størrelser

Det faste tallet du ganger med når to størrelser er proporsjonale. I y = 3x er konstanten 3.

Leksjon: 4.2 Proporsjonale størrelser

Hundredeler. 25 % betyr 25 av 100, altså 0,25.

Leksjon: 2.1 Prosent av et tall

Forskjellen mellom to prosenter. Går renten fra 3 % til 5 %, har den økt med 2 prosentpoeng.

Leksjon: 2.6 Prosentpoeng

Hvor mange prosent en verdi har gått opp eller ned. Du deler endringen på verdien før endringen.

Leksjon: 2.3 Prosentvis endring

Et programmeringsspråk som brukes mye i skolen. Du skriver instruksjoner som datamaskinen utfører.

Leksjon: 8.1 Les et Python-program

En funksjon i Python som lager en serie hele tall. range(5) gir 0, 1, 2, 3 og 4.

Leksjon: 8.2 Løkker: gjenta en utregning

Reglene for hva du regner ut først: parenteser, så potenser, så ganging og deling, og til slutt pluss og minus.

Leksjon: 1.1 Regnerekkefølge og negative tall

En oversikt over de inntektene og utgiftene du faktisk har hatt.

Leksjon: 3.3 Budsjett og regnskap

Å finne den funksjonen som passer best til en samling datapunkter.

Leksjon: 7.6 Regresjon

Det du får betalt for å spare i banken, eller det du betaler for å låne penger. Renten oppgis vanligvis i prosent per år.

Leksjon: 3.4 Sparing og renter

At renten du har fått, også gir rente senere. Da vokser beløpet med samme vekstfaktor hvert år.

Leksjoner: 2.8 Gjentatt prosentvis endring 3.4 Sparing og renter

Det du fortsatt skylder på et lån.

Leksjon: 3.5 Lån: serielån og annuitetslån

Om et svar kan stemme med virkeligheten. En person som veier 6 000 kg, er ikke et rimelig svar.

Leksjoner: 5.5 Riktig enhet og rimelige svar 9.4 Lange tekstoppgaver

Et lån der du betaler like store avdrag hver gang. Rentene blir mindre etter hvert, så hver betaling blir litt mindre.

Leksjon: 3.5 Lån: serielån og annuitetslån

Inndelingen på aksene i et koordinatsystem, altså hvor mye hver rute er verdt.

Leksjon: 9.3 Del 2 for hånd: graf, skjæring og kalkulator

Skatten arbeidsgiveren trekker fra lønnen din før den betales ut, etter det som står på skattekortet.

Leksjon: 3.2 Skatt og nettolønn

Et punkt der to grafer møtes, eller der en graf krysser en akse.

Leksjoner: 7.8 Funksjoner i GeoGebra 9.3 Del 2 for hånd: graf, skjæring og kalkulator

Det oppgaven faktisk spør om. Les det nøye, så svaret ditt svarer på det som spørres om.

Leksjon: 9.4 Lange tekstoppgaver

En måte å skrive veldig store eller små tall på: et tall mellom 1 og 10 ganget med en tierpotens, for eksempel 3,2 · 10⁶.

Leksjon: 1.4 Tall på standardform

Verdien når du begynner å telle, ved x = 0. I f(x) = 500 · 1,05ˣ er startverdien 500.

Leksjon: 7.4 Eksponentielle funksjoner

Hvor mye en rett linje går opp eller ned når x øker med 1. Det er a i f(x) = ax + b.

Leksjon: 7.2 Lineære funksjoner

Tallet over brøkstreken, som sier hvor mange deler du har. I et program er en teller en variabel som øker med 1 hver gang noe skjer.

Leksjoner: 1.2 Brøk og desimaltall 8.3 Endre et program

Det du betaler på lånet hver gang: avdrag pluss renter (og eventuelle gebyrer).

Leksjon: 3.5 Lån: serielån og annuitetslån

Hvor tungt noe er i forhold til hvor mye plass det tar: masse delt på volum, for eksempel i g/cm³.

Leksjon: 5.4 Tetthet og konsentrasjon

En potens med 10 som grunntall, for eksempel 10³ = 1 000 eller 10⁻² = 0,01.

Leksjon: 1.4 Tall på standardform

Hvor mye du tjener for hver time du jobber.

Leksjon: 3.1 Lønn og overtid

Det høyeste punktet på en graf, der grafen slutter å stige og begynner å synke.

Leksjoner: 7.3 Lese og tolke grafer 7.5 Andre modeller: andregradsfunksjoner

Én av tusen like deler av en helhet, altså 0,001 eller 1 ‰.

Leksjon: 2.7 Promille

Verdien du skal finne når du løser en likning, ofte kalt x.

Leksjon: 6.3 Likninger og å snu formler

Penger du bruker, for eksempel på husleie, mat og mobil.

Leksjon: 3.3 Budsjett og regnskap

Tall, variabler og regnetegn satt sammen, for eksempel 3x + 200. Et uttrykk har ikke likhetstegn.

Leksjon: 6.1 Variable størrelser og uttrykk

Prisen på en annen valuta i norske kroner, for eksempel hvor mange kroner én euro koster.

Leksjon: 3.7 Priser, merverdiavgift og valuta

En bokstav eller et navn som står for et tall som kan variere. I et program er en variabel et navn som lagrer en verdi.

Leksjoner: 6.1 Variable størrelser og uttrykk 7.1 Hva er en funksjon? 8.1 Les et Python-program

En kostnad som øker med hvor mye du bruker eller lager, for eksempel pris per kilometer.

Leksjon: 6.1 Variable størrelser og uttrykk

Tallet du ganger med for å få den nye verdien etter en prosentvis endring. En økning på 15 % gir vekstfaktor 1,15, og en nedgang på 15 % gir 0,85.

Leksjoner: 2.4 Vekstfaktor 2.5 Finne verdien før endringen 7.4 Eksponentielle funksjoner

At noe blir mindre verdt over tid, for eksempel en bil som taper en viss prosent av verdien hvert år.

Leksjon: 2.8 Gjentatt prosentvis endring

En tabell med x-verdier og de funksjonsverdiene de gir. Du bruker den til å tegne grafen for hånd.

Leksjon: 9.3 Del 2 for hånd: graf, skjæring og kalkulator

Hvor mye plass noe tar, målt i kubikkenheter som m³ og cm³, eller i liter.

Leksjon: 5.1 Omgjøring av enheter

Hvordan sensor gir poeng og karakter. Sensor ser både på svaret og på hvordan du har kommet fram til det.

Leksjon: 9.1 Slik er eksamen i 1P

En løkke i Python som gjentas så lenge en betingelse er sann.

Leksjon: 8.3 Endre et program

At en verdi blir større. En økning på 20 % betyr at verdien blir 120 % av det den var.

Leksjon: 2.3 Prosentvis endring