Hopp til innholdet

Fag › Matematikk 1T

Formelark for matte 1T

Formlene og reglene du bruker mest i 1T, samlet på ett ark. Mange av dem må du kunne utenat til del 1.

Formelarket er laget av Sophus ut fra kursplanen. Bruk det når du øver. Om du kan ha det med på del 2, avgjøres av reglene for egne notater og trykte hjelpemidler, så sjekk hjelpemidlene fra 2027. Mange lærer mer av å skrive sitt eget ark, med dette som utgangspunkt.

Algebra

Gange potenseram · an = am + n
samme grunntall
Dele potenseraman = am − n
samme grunntall
Potens av en potens(am)n = am · n
Potens av et produkt(a · b)n = an · bn
Null og negativ eksponenta0 = 1 og a−n = 1an
a ≠ 0
Brøk som eksponenta1n = n√a og amn = n√(am)
a12 = √a
Første kvadratsetning(a + b)2 = a2 + 2ab + b2
Andre kvadratsetning(a − b)2 = a2 − 2ab + b2
Konjugatsetningen(a + b)(a − b) = a2 − b2
brukes baklengs til å faktorisere
Brøkuttrykkfaktoriser teller og nevner, og forkort like faktorer
du kan bare forkorte faktorer, ikke ledd
Kvadrattall og trekanttalln2 og n · (n + 1)2

Likninger, ulikheter og formler

Likningssysteminnsettingsmetoden eller addisjonsmetoden
sett løsningen inn i begge likningene og sjekk
Ulikhetersnu ulikhetstegnet når du ganger eller deler med et negativt tall
Logaritmereglerlg(a · b) = lg a + lg b, lg(ab) = lg a − lg b, lg(ax) = x · lg a
lg 10x = x og 10lg x = x
x i eksponentenax = b gir x = lg blg a

Andregradslikninger og polynomer

Andregradsformelena · x2 + b · x + c = 0 gir x = −b ± √(b2 − 4ac)2a
Antall løsningerb2 − 4ac > 0: to, = 0: én, < 0: ingen
uttrykket under rottegnet
Faktoriseringa · x2 + b · x + c = a(x − x1)(x − x2)
x1 og x2 er løsningene av likningen
Fullstendig kvadratx2 + bx = (x + b2)2 − (b2)2
Nullpunkt og faktorP(a) = 0 betyr at (x − a) er en faktor i P(x)
da går polynomdivisjonen P(x) : (x − a) opp
Fortegnslinjefaktoriser, og lag én linje per faktor
brukes for andregradsulikheter og brøkulikheter

Funksjoner

Lineær funksjonf(x) = a · x + b og a = y2 − y1x2 − x1
Ettpunktsformeleny − y1 = a · (x − x1)
linja gjennom (x1, y1) med stigningstall a
Symmetrilinjex = −b2a for f(x) = a · x2 + b · x + c
topp- eller bunnpunktet ligger på denne linja
Rasjonal funksjonvertikal asymptote der nevneren er 0 (og telleren ikke er 0)
horisontal asymptote: se hva f(x) nærmer seg når x blir stor
Eksponentialfunksjonf(x) = b · ax
b er startverdien, a er vekstfaktoren
Skjæringspunktsett f(x) = g(x) og løs likningen

Vekstfart og derivasjon

Gjennomsnittlig vekstfartf(b) − f(a)b − a
stigningstallet til linja gjennom to punkter på grafen
Definisjonen av den derivertef′(x) = limh→0 f(x + h) − f(x)h
momentan vekstfart
Konstant(k)′ = 0
Potens(xn)′ = n · xn − 1
(x³)′ = 3x²
Konstant ganger funksjon(k · f(x))′ = k · f′(x)
Sum(f(x) + g(x))′ = f′(x) + g′(x)
Tangent i x = ay − f(a) = f′(a) · (x − a)
En delt på x(1x)′ = −1x2
skriv 1x = x−1 og bruk potensregelen
Kvadratrot(√x)′ = 12√x
√x = x12
Voksende og avtakendef′(x) > 0: f vokser. f′(x) < 0: f avtar
bruk fortegnslinje for f′
Topp- og bunnpunktf′(x) = 0 og f′ skifter fortegn
+ til −: toppunkt. − til +: bunnpunkt
Optimeringfinn der f′(x) = 0, og sjekk endepunktene

Trigonometri

Rettvinklet trekantsin v = motstående katethypotenus, cos v = hosliggende katethypotenus, tan v = motstående katethosliggende katet
Pytagorasa2 + b2 = c2
c er hypotenusen
Eksakte verdier, 30°sin 30° = 12, cos 30° = √32, tan 30° = √33
Eksakte verdier, 45°sin 45° = cos 45° = √22, tan 45° = 1
Eksakte verdier, 60°sin 60° = √32, cos 60° = 12, tan 60° = √3
Stumpe vinklersin(180° − v) = sin v og cos(180° − v) = −cos v
sin v = k kan gi to vinkler
ArealsetningenA = 12 · a · b · sin C
C er vinkelen mellom sidene a og b
Sinussetningensin Aa = sin Bb = sin Cc
Cosinussetningenc2 = a2 + b2 − 2 · a · b · cos C

Modellering

Lineær modellf(x) = a · x + b
fast økning per enhet
Eksponentiell modellf(x) = b · ax
fast prosentvis økning per enhet

Sophus · sophus.no · Matematikk 1T · formelark per 21. oktober 2026. Ser du en feil? Si fra på kontakt@sophus.no.