Hopp til innholdet

Fag › Matematikk 2P

Formelark for matte 2P

Formlene og reglene du bruker mest i 2P, samlet på ett ark. Formlene er ordnet etter modulene i kurset.

Formelarket er laget av Sophus ut fra kursplanen. Bruk det når du øver. Om du kan ha det med på del 2, avgjøres av reglene for egne notater og trykte hjelpemidler, så sjekk hjelpemidlene fra 2027. Mange lærer mer av å skrive sitt eget ark, med dette som utgangspunkt.

Prosent og vekstfaktor

p % av et talltallet · p100
25 % av 80 = 80 · 0,25 = 20
Hvor mange prosentdelendet hele · 100 %
Prosentvis endringny verdi − gammel verdigammel verdi · 100 %
del alltid på verdien du starter med
Vekstfaktor ved økning1 + p100
økning på 12 % gir 1,12
Vekstfaktor ved nedgang1 − p100
nedgang på 12 % gir 0,88
Ny verdigammel verdi · vekstfaktor
Verdien før endringenny verdivekstfaktor
del, ikke trekk fra prosenten
Gjentatt endringstartverdi · vekstfaktorn
n er antall perioder (år, måneder …)
Prosentpoengdifferansen mellom to prosenttall
fra 12 % til 15 % er 3 prosentpoeng, men en økning på 25 %
Eksponentiell modellf(x) = b · ax
b er startverdien, a er vekstfaktoren
Lineær modellf(x) = a · x + b
fast økning per enhet, ikke fast prosent

Indekser og lønn

Indeksindeks = prispris i basisåret · 100
basisåret har indeks 100
Pris og indekspris1indeks1 = pris2indeks2
Kroneverdi100KPI
Reallønnnominell lønnKPI · 100
sammenlign reallønn for å se om kjøpekraften har økt
Nettolønnbruttolønn − skattetrekk

Personlig økonomi

Sparing med renters renteK · (1 + p100)n
K er beløpet du setter inn, n antall år
Serielånavdrag = lånebeløpantall terminer, terminbeløp = avdrag + renter
rentene regnes av restgjelden
Annuitetslånterminbeløp = renter + avdrag, likt hver termin
rentene minker og avdragene øker

Likninger og ulikheter

Løse en likninggjør det samme på begge sider
Likningssysteminnsettingsmetoden eller addisjonsmetoden
sett løsningen inn i begge likningene og sjekk
Ulikhetersnu ulikhetstegnet når du ganger eller deler med et negativt tall

Sentralmål og spredningsmål

Gjennomsnittx̄ = summen av verdieneantall verdier
Medianden midterste verdien når verdiene er sortert
partall verdier: gjennomsnittet av de to midterste
Typetallverdien som forekommer flest ganger
Relativ frekvensfrekvensantall i alt
ganger du med 100, får du prosent
Gjennomsnitt for grupperte datasummen av klassemidtpunkt · frekvensantall i alt
bruk midten av hver klasse
Variasjonsbreddestørste verdi − minste verdi
KvartilbreddeQ3 − Q1
spredningen til de midterste 50 %
Standardavvikσ = √((x1 − x̄)2 + … + (xn − x̄)2n)
for et utvalg deler du på n − 1 i stedet for n

Datasett og presentasjon

Kumulativ frekvensfrekvensen lagt sammen til og med klassen
Histogram med ulike klassebredderhøyden = frekvensklassebredde
arealet av søylen viser frekvensen

Formlikhet, målestokk og geometri

Formlike figurera′a = b′b = c′c = k
like vinkler, og sidene i samme forhold
Forstørring med faktor klengder · k, areal · k2, volum · k3
Målestokkmålestokk = lengde på tegningen : lengde i virkeligheten
Pytagorasa2 + b2 = c2
c er hypotenusen i en rettvinklet trekant
RektangelA = g · h
TrekantA = g · h2
h står vinkelrett på g
ParallellogramA = g · h
TrapesA = (a + b) · h2
a og b er de parallelle sidene
SirkelA = π · r2 og O = 2 · π · r
Prisme og sylinderV = G · h, sylinder: V = π · r2 · h
G er grunnflaten
Pyramide og kjegleV = G · h3
KuleV = 43 · π · r3 og O = 4 · π · r2

Sophus · sophus.no · Matematikk 2P · formelark per 21. oktober 2026. Ser du en feil? Si fra på kontakt@sophus.no.