Hopp til innholdet

Blogg

Annuitetslån og serielån: forskjellen, med regneeksempel

· 2 min lesing · 1P, 2P og S2

Lån dukker opp både i personlig økonomi i 1P og 2P og i rekker i S2. De to vanligste lånetypene er annuitetslån og serielån. Forskjellen er hvordan du betaler tilbake, og det påvirker hvor mye du betaler i rente til sammen.

Kort forklart

Terminbeløpet er det du betaler hver gang: avdrag (det som betaler ned lånet) pluss rente.

Regneeksempel

Du låner 200 000 kroner med 5 % rente per år, og betaler tilbake én gang i året i 10 år.

Serielån

Avdraget er 200 00010 = 20 000 kroner hvert år.

Renten til sammen blir 0,05 · (200 000 + 180 000 + … + 20 000) = 0,05 · 1 100 000 = 55 000 kroner.

Annuitetslån

Terminbeløpet T finner du med formelen

T = L · r1 − (1 + r)−n

der L er lånebeløpet, r er renten per termin som desimaltall, og n er antall terminer:

T = 200 000 · 0,051 − 1,05−10 ≈ 25 901 kroner

Du betaler 10 · 25 900,91 ≈ 259 009 kroner til sammen, altså omtrent 59 009 kroner i rente.

Sammenligning

SerielånAnnuitetslån
Første terminbeløp30 000 kr25 901 kr
Siste terminbeløp21 000 kr25 901 kr
Rente til sammen55 000 krca. 59 009 kr

Serielånet gir lavest rente til sammen, fordi du betaler ned lånet raskere i starten. Annuitetslånet er lettere å planlegge med, fordi terminbeløpet er det samme hver gang, og det er lavere i starten.

Hvor kommer formelen fra? (S2)

Nåverdien av alle terminbeløpene skal være lik lånet. Terminbeløpene er en geometrisk rekke: T1,05 + T1,052 + … + T1,0510 = 200 000. Summerer du rekken med formelen for en geometrisk rekke og løser for T, får du formelen over.

Vanlige feil

Les også

Ser du en feil? Si fra, så retter vi den. Alt innhold i Sophus skal være riktig.